Førsteheimslån
Du som skal kjøpa bustad for aller første gong, skal ha ein god start som bustadeigar. Me hjelper deg med informasjon og tips ved dei viktige vala i etableringsfasen, slik at du kan leva godt i din første bustad.
Låg rente
Best rente på lånet inntil 75% av kjøpesummen.
Fast rådgjevar
Personleg rådgjevar som er tilgjengeleg for deg.
Bustad
Lån mot pant i alle typar bustad.
Snakk med oss om lån
Bustadlånkalkulator
Dette er førsteheimslån:
- Gunstig lån for deg som skal kjøpa din første bustad.
- Du kan låna inntil 85% av kjøpesummen. Kor mykje du får låna er avhengig av kva inntekt du har og kor mykje du har i lån frå før.
- Du får låna til den lågaste renta i banken.
- Gode råd og hjelp frå kunderådgjevarar som kan rekne ut låneevne, budsjett etc.
Manglar du eigenkapital?
Du må ha 15 % egenkapital. Dette kan du ha spart sjølv eller du kan få hjelp av andre med tilleggsikkerhet. Med tilleggsikkerhet meinar me at i staden for eigenkapital kan t.d. foreldre stille sikkerheit i bustaden sin for å sikra 15 %.
Eksempel: Du vil kjøpe ein bustad til 2 millioner kroner. Du må då ha 300.000 kroner i egenkapital.
Medlåntakarar
Ein moglegheit for å få lån er å ha ein av foreldra som medlåntakar på bustadlånet. På denne måten vil deira inntekt telle med når ein skal rekne seg fram til kva ein kan få i lån. Det er både fordelar og ulemper med ei slik ordning, så snakk med rådgjevaren din for å høyre kva moglegheiter som er for deg.
Visning og budrunde
Går du i kjøpetankar og har lyst til å legge inn bud er det lurt å snakke med banken først. Saman blir me enige om kor høgt bud du kan legge inn.
Nokre tips i samband med visning og budrunden
Korleis førebu seg til å gå på visning?
- Lag ei liste med kravspesifikasjonar til bustaden du ynskjer, og prioriter dei ulike krava dine.
- Snakk med ein rådgjevar i banken om kor mykje du maksimalt kan låne før du startar bustadjakta.
- Set eit øvre tak for kor mykje du er villig til å betale før du går inn i bodrundar.
- Ver tolmodig, og ikkje kjøp for dyrt.
- Dersom du har bil, kan du vurdere bustader litt utanfor sentrum der prisane er lågare.
- Les heile salsoppgåva / prospektet på førehand, og noter det du ikkje forstår, eller som du ynskjer meir informasjon om. Spesielt viktig er det å lese eigenerklæringa frå seljar og taksten nøye. Får du ikkje dette før på visninga, ta deg likevel tid til å lese informasjonen grundig.
- Søk informasjon frå fleire kjelder (kjende, nærområde, finn.no, Google etc.).
- Bustadkjøp er ei langsiktig investering.
Kva er viktig på visninga?
- Bruk god tid. Ta fleire rundar gjennom bustaden / husveret.
- Spør om det du lurer på.
- Ver merksam på lukt – vatn og fukt er ein risiko.
- Sjekk spesielt det elektriske anlegget, bad, tak og vindauge.
Kva er viktig etter visninga?
- Vurder objektet / huset / husveret opp mot kravspesifikasjonen din – ikkje følg hjarta.
- Be nokon du kjenner om å vurdere pluss- og minussider ved objektet.
- Hald deg til finansieringsavtalen med banken.
Budrunden
- Hald deg til det øvre taket du har sett for kor mykje du er villig til å betale.
- Ved forbrukarkjøp varer fyrste bodrunde i eitt døgn – til kl. 12:00.
- Etter fyrste bodrunde kan du før kvart nytt bod ringje meklaren og spørje om kor mange det er som byr på objektet. Vurder din vidare bodstrategi ut frå kor mange som framleis er med i bodrunden. Set bodfrist på 30 minuttar.
- Ver tilgjengeleg, og hald tidsfristar.
- Hugs at alle bod er bindande inntil dei er avslegne, eller fristen er gått ut.
- Ikkje delta i fleire bodrundar samstundes!
Forsikring
Før du har innflyttingsfesten – hugs å forsikre bustad og innbo.
Spørsmål og svar om lån
Korleis setje opp eit budsjett
Det er alltid lurt å setje opp eit budsjett når du planlegg å ta opp eit lån. Her finner du ein budsjettmodell som me bruker. Du kan justera inntekt, sparing og andre faktorar, og sjå korleis det virkar inn på din økonomi.
Budsjettet er laga av SIFO (statens institutt for forbruksforskning).Link til SIFOs referansebudsjett
Kva ser banken etter når eg søkjer lån?
- Eigenkapital
- Betalingevne
- Total gjeld(gjeldsgrad)
Kva er eigenkapital?
Eigenkapital er heilt enkelt penger du har. Det kan vera penger du har spart sjølv, arv/gåve, penger på BSU.
Kor mykje eigenkapital må eg ha?
Kravet om egenkapital er 15% av verdien/kjøpesummen av bustaden. I tillegg til dette kjem omkostningar til staten. Vanligvis er disse på 2,5% av kjøpesum. Unntak kan vera nye bustadar og burettslag. Sjekk prospekt for aktuell bolig.
Låneeksempel
Bustaden kostar 3 millioner
15% eigenkapital – 450 000 kroner
+ omkostningar (staten, tinglysning, etc.) ca 2,5% – 75 000 kr
Kan eg låna utan eigenkapital?
Ja, med då er du avhengig av at nokon kan stille kausjon for lånet ditt.
Kva er kausjon?
Kausjon er når ein annan person (ofte foreldre) gir banken ein garanti om at han/hun betalar lånet dersom låntakar ikkje klarar det sjølv.
For unge førstegongskjøparar er kausjon ofte ei god løysing som gir moglegheit til å kjøpe bustad sjølv utan nok eigenkapital. Den vanlegaste formen for kausjon er realkausjon. Dvs. at me då tar sikkerheit i kausjonisten sin bustad.
Når kan eg fjerna kausjonist?
Me kan fjerne kausjon når lånet er innanfor 85% av verdien på bustaden.
Kva er betalingsevne?
Betalingsevne seier noko om kor mye du kan låna sett ut ifrå
dine inntekter og kostnadar.
Di betjeningsevne baserar seg på eit budsjett som SIFO har utarbeida.
Du må i tillegg til andre kostnadar klara å betala renter og avdrag på lånet. Inntekta di må òg tåla ei renteauke på inntil 5%.
Eksempel på faktorar som påvirkar betalingsevnen din er antal personar i husholdninga, alder på born, om du har bil.
Eit anna uttrykk for betalingsevne er likviditetsgrad.
Kva er gjeldsgrad?
Gjeldsgrad sier noko om kor mykje lån du har i forhold til brutto inntekt. Bank har fleire retningslinjer me må følgje når me skal sjå på kor mykje ein kunde kan låna. Gjeldsgrad på maks 5 er eit eksempel på ein av desse retningslinjene. Det vil sei at summen av di totale gjeld ikkje kan vera meir enn 5 gonger brutto inntekt. Total gjeld består av all gjeld du har (studielån, billån, kredittkort o.l).
Bør eg ha fast eller flytande rente?
Det er ei individuell vurdering og ikkje eit svar som er likt for alle.
Ta kontakt med oss om dette.
Bør eg velge fast eller flytande rente?
Ved å velje fastrente bind du renta til avtalt sats over ein tidsperiode. Dette sikrar deg mot renteoppgang, men du får ikkje fordelen av at renta går ned ved rentenedgang. Den flytande renta følger marknadsrenta. Når fastrenta er låg vel mange å binde heile, eller delar av, lånet sitt. Fastrente gir deg forutsigbarheit over tid. Du kan binde renta i tre år.